Gjødsle med gress

Jeg har hørt at grønngjødsel er bra! Siden det ikke er dyr her på gården, så får vi "tage det man haver" og gjøre mest mulig ut av det. Helst uten motor er mottoet! Tanken er at dette kan jeg dyrke, la visne ned og sånn sett tilføre jorda masse deilig snadder som jeg kan dyrke grønnsaker oppi året etter. Eller jeg kan høste det og bruke det som jorddekke i grønnsaksbedene. Da skal det tilføre grønnsakene mye godt, samtidig som det kveler lyset for ugresset som prøver seg og det holder på fuktigheta sånn at jeg slipper å vanne så sinnsykt mye. 
Jeg valgte meg ut rødkløver og raigras i en blanding av 1:10 etter råd fra en ekspert på Felleskjøpet.

Han hadde bare store sekker, så jeg måtte kjøpe inn altfor mye, men selv om spire-evnen synker for hvert år som går, så får vi bare se hvordan det går. 

Det første jeg gjorde var å binde opp feltene med jutetråd. Jutetråd er organisk, jutetråd er bra! Skulle du miste noe på jorda så blir det i alle fall ikke liggende til evig tid som andre plastprodukter. Den er ikke så sterk, og har en tendens til å ryke om du drar for hardt i den, men det går helt fint. Jeg knyttet dem fast til trepinner som jeg dunka ned i jorda. Da gjør det ingenting om noe skulle stå igjen etter at det har gjort nytta si. Jeg har lagd tre     bed til grønnsaker mellom frukttrær og bærbusker.

  Etter alt var bundet opp gikk jeg med greip og lufta jorda, Da stakk jeg greipet ned i jorda, tråkka det helt ned, vippa på det slik at jorda sprakk opp i overflata, tok det opp og gikk videre. Etterpå ble overflata hakka opp med en håndkultivator etter bestefar 💓 Det var en veldig nøysom og tidkrevende jobb! Jeg skjønte fort at jeg måtte henge i stroppene om jeg skulle rekke å komme over veldig mye. Tenåringen i huset tjente seg noen lommepenger på å hjelpe til og det var jobbing seint og tidlig, men det skal sies - å jobbe med jord er som meditasjon. Med litt musikk på øra og rytmiske slag fløy timene avgårde. Jeg lurer på om jeg hadde rekt over like mye om det hadde vært en regnfull vår! Det tror jeg nok ikke, for da ville jeg ikke hatt så mange timer på meg med lagelig jord å jobbe med.

Til slutt gikk jeg over alt med ei jernrive, blanda sammen frø fra raigras og kløver, spredde det utover såbedene mine, og gikk over med riva en gang til for å dra litt jord over. Så tråkka jeg frøa ned med riva, og voila! Jobben var gjort. 

Jeg har en kar i jobb her på gården, og han heter Mons. Han fanger mus, jordrotter og ellers er han den som kvalitetssikrer at alt går rett for seg. Her har graset kommet opp og dannet fløyelsmjuke, vakre og deilige matter på dyrkningsfeltet vårt. Mons legger seg midt uti, ruller seg og koser seg og kan ikke få sagt hvor fornøyd han er med resultatet. Da er det bare å si seg fornøyd. Grønngjødsel kvalitetsstempla av gårdskatta! 

Første slåtten gikk faretruende bra for seg. Det var ikke noe big deal. Den tok vi med den gamle ljåen, ei trillebår og ei rive. Det gikk fort og greit, men teknikken min kan nok finslipes litt. Håper den blir bedre etterhvert. Kanskje burde ljåen min vært litt skarpere også, jeg må gå på slipekurs. Jeg fikk et tips om å slå etter at det hadde regna litt, eller tidlig om morran mens det fortsatt er dogg i graset. Fuktig grass skulle visst være enklere å slå. Neste gang prøver vi det, men da må jeg komme i gang tidligere om morran. Grasset la jeg rundt noen prydbusker i hagan og noe putta jeg i plastsekker til seinere bruk. 

Grasset ble dekket til om høsten for at plantene skal visne ned og dekket skal ligge på gjennom hele vinteren. Planen er at til neste år, er jorda løsere og finere når jeg skal lage grønnsaksbed med deilige stoffer som plantene kan kose seg med mens de vokser til. 

Duken som er lagt over plantefeltene kan skimtes i bakgrunnen på jordet bak eiketreet ☺