Gjødsle med gress

Jeg har hørt at grønngjødsel er bra! Siden det ikke er dyr her på gården, så får vi "tage det man haver" og gjøre mest mulig ut av det. Helst uten motor er mottoet! Tanken er at dette kan jeg dyrke, la visne ned og sånn sett tilføre jorda masse deilig snadder som jeg kan dyrke grønnsaker oppi året etter. Eller jeg kan høste det og bruke det som jorddekke i grønnsaksbedene. Da skal det tilføre grønnsakene mye godt, samtidig som det kveler lyset for ugresset som prøver seg og det holder på fuktigheta sånn at jeg slipper å vanne så sinnsykt mye. 
Jeg valgte meg ut rødkløver og raigras i en blanding av 1:10 etter råd fra en ekspert på Felleskjøpet.

Han hadde bare store sekker, så jeg måtte kjøpe inn altfor mye, men selv om spire-evnen synker for hvert år som går, så får vi bare se hvordan det går. 

Det første jeg gjorde var å binde opp feltene med jutetråd. Jutetråd er organisk, jutetråd er bra! Skulle du miste noe på jorda så blir det i alle fall ikke liggende til evig tid som andre plastprodukter. Den er ikke så sterk, og har en tendens til å ryke om du drar for hardt i den, men det går helt fint. Jeg knyttet dem fast til trepinner som jeg dunka ned i jorda. Da gjør det ingenting om noe skulle stå igjen etter at det har gjort nytta si. Jeg har lagd tre     bed til grønnsaker mellom frukttrær og bærbusker.

  Etter alt var bundet opp gikk jeg med greip og lufta jorda, Da stakk jeg greipet ned i jorda, tråkka det helt ned, vippa på det slik at jorda sprakk opp i overflata, tok det opp og gikk videre. Etterpå ble overflata hakka opp med en håndkultivator etter bestefar 💓 Det var en veldig nøysom og tidkrevende jobb! Jeg skjønte fort at jeg måtte henge i stroppene om jeg skulle rekke å komme over veldig mye. Tenåringen i huset tjente seg noen lommepenger på å hjelpe til og det var jobbing seint og tidlig, men det skal sies - å jobbe med jord er som meditasjon. Med litt musikk på øra og rytmiske slag fløy timene avgårde. Jeg lurer på om jeg hadde rekt over like mye om det hadde vært en regnfull vår! Det tror jeg nok ikke, for da ville jeg ikke hatt så mange timer på meg med lagelig jord å jobbe med.

Til slutt gikk jeg over alt med ei jernrive, blanda sammen frø fra raigras og kløver, spredde det utover såbedene mine, og gikk over med riva en gang til for å dra litt jord over. Så tråkka jeg frøa ned med riva, og voila! Jobben var gjort. 

Jeg har en kar i jobb her på gården, og han heter Mons. Han fanger mus, jordrotter og ellers er han den som kvalitetssikrer at alt går rett for seg. Her har graset kommet opp og dannet fløyelsmjuke, vakre og deilige matter på dyrkningsfeltet vårt. Mons legger seg midt uti, ruller seg og koser seg og kan ikke få sagt hvor fornøyd han er med resultatet. Da er det bare å si seg fornøyd. Grønngjødsel kvalitetsstempla av gårdskatta! 

Første slåtten gikk faretruende bra for seg. Det var ikke noe big deal. Den tok vi med den gamle ljåen, ei trillebår og ei rive. Det gikk fort og greit, men teknikken min kan nok finslipes litt. Håper den blir bedre etterhvert. Kanskje burde ljåen min vært litt skarpere også, jeg må gå på slipekurs. Jeg fikk et tips om å slå etter at det hadde regna litt, eller tidlig om morran mens det fortsatt er dogg i graset. Fuktig grass skulle visst være enklere å slå. Neste gang prøver vi det, men da må jeg komme i gang tidligere om morran. Grasset la jeg rundt noen prydbusker i hagan og noe putta jeg i plastsekker til seinere bruk. 

Grasset ble dekket til om høsten for at plantene skal visne ned og dekket skal ligge på gjennom hele vinteren. Planen er at til neste år, er jorda løsere og finere når jeg skal lage grønnsaksbed med deilige stoffer som plantene kan kose seg med mens de vokser til. 

Duken som er lagt over plantefeltene kan skimtes i bakgrunnen på jordet bak eiketreet ☺

Felle trær med øks

 Sola står opp over hundremeterskogen en vakker vinterdag. Jammen er det fint å være skogbruker. Det er friskt i været, noen kuldegrader er det jo, men det tåler jeg fint. En blir varm i kroppen av å svinge øksa, og varm i sjela av soloppganger som det her. 

Jeg har finni fram øksa og er helt klar for å prøve meg. Jeg har aldri så mye som kløyvd et vedatre før med øks, jeg har bare så vidt hogd av noen greiner til bål på skogtur, så først må jeg finne ut hvordan jeg bruker denne saken her. Jeg har lært meg noen regler fra tiden i friluftsbarnehage. Du hugger selvsagt ikke mot egne kroppsdeler, pass på hvor du har beina, og når du beveger deg fra tre til tre, så hold øksa ned langs beinet. JUHU, dette skal jeg klare! 

Etter et mislykket forsøk på å få ei litt større bjørk til å falle rett vei, ble jeg såpass ettertenksom at jegtok et oppfriskningskurs i hvordan lage et "styrehugg" som jeg kaller det. Fant en fin instruksjonsvideo og ble faktisk en del klokere enn jeg var. Her er mitt "styrehugg". Kan sikkert med fordel trene litt ekstra for å få det til å bli perfekt. Hugget skal være 45 grader og gå 1/3 inn i stammen. Tanken er da at treet skal falle i den retningen som det er hugget ut. Bare for å opplyse!!! Dette treet gjorde faktisk det. Det la seg helt perfekt, akkurat der jeg ville!! 

Så lagde jeg et hengsle. Det vil si at det nederste hugget, det som tilsvarer et styreskår når man bruker motorsag,  angir retningen treet skal falle. Deretter har jeg hugget ut et "hakk" noen cm over dette "styrehugget". Nå skal jeg fortsette å hugge skrått nedover i det øverste hugget og da vil treet falle riktig. Når det begynner å knekke i treet, rekker jeg fint å ta noen skritt bakover, se at treet starter å falle i riktig retning for så å komme seg på sikker avstand.

Her har treet mitt falt! Juhu! Jeg ropte "timber" så høyt jeg kunne selv om det ikke var så mye som et ekorn i mils omkrets og treet som falt knapt ligner på tømmer, men du vet - er du tømmerhugger, så er du tømmerhugger. Jeg hadde aldri trodd at lyden av tre som knekker skulle låte så vakkert. Det ga meg en god porsjon mestringsfølelse. Nå er det gjort, og jeg klarte det!!! Her ser du at treet har falt i den retningen jeg ville, jeg har jo lagd styreskår må vite, ja, jeg har prøvd å gjøre alt etter boka og den sier at selv små trær skal ha styreskår. Eneste er at jeg har nok ikke vært så veldig opptatt av presisjon, og det var også litt med vilje. Det får være grenser for bratt læringskurve. Treet falt nemlig mot omkringliggende trær, og da kom nok en utfordring. Nemlig - hvordan få treet ned fra de andre trærne. Om du synes det ikke ser så vanskelig ut og at treet var lite og lett... Hmmm. Jaja, det syntes jeg også, men det var ikke til å rikke.  

Bare stubben står igjen! Det var kanskje ikke så fint gjort, jeg skal innrømme det, men et sted må man begynne. Øksa mi var et godt kjøp. Den er ganske tung i seg sjøl, egentlig, og har bra kraft når jeg svinger den. Den er langt mer effektiv enn den gamle uslipte øksa jeg prøvde meg litt med i starten. Klart, jeg kunne jo slipt opp den, men skaftet var så kort, og for å få litt kraft i slaga så må skaftet være litt lenger uansett. Det var ikke så lett å finne ei passende øks. Alle bruker visst motorsag for tida. Jeg fikk god hjelp i butikken, men måtte kjøre litt for å få tak i denne skogsøksa.

 - Hva skal du bruke den til? 

- Felle trær.

- Vi har bare kløyvøkser og fritidsøkser, vi. 

- Hmm. Kan jeg bruke det, da? 

- Nei, du burde ha ei skikkelig skogsøks til det bruket. 

Og skogsøks ble det. 

Det kan være ganske tungt å løfte og slepe på stokkene. Jeg har jo valgt meg ut tynne trær som jeg skal øve meg på, og jeg har hugget de opp i korte stykker, men likevel har jeg blitt temmelig overrasket over hvor tunge og kompakte de korte, tynne delene mine faktisk er. Denne tømmersaksa fant Thomas på låven etter pappa, og det viste seg at det var et perfekt verktøy for meg. Jeg hadde i grunnen ikke så stor tro på at det ville bli så mye lettere å dra på den stokken med ei tømmersaks. Jeg tenkte kanskje at det ville bli enklere siden jeg da ville slippe å bruke energi på å skaffe meg et godt grep, men det ble faktisk veldig mye lettere også. Tømmersaksa finner seg godt tak i stokken selv når den føres over stammen og håndtaket er behagelig. Det er bare å dra!

 

Det er et lite stykke å slepe stokkene fra skogen og bort til gården. Sånn sett er det fint at det er snø og vinter, siden da kan jeg mye lettere dra stokkene bortover snøen. På låven fant jeg skipulken vi kjøpte for noen år siden og som knapt nok har vært brukt, og nå kom den til sin nytte. Det ble mye enklere på den måten. Jeg kan ikke laste altfor mange stokker, da knekker plasten og jeg orker heller ikke å dra så tungt, men et par tre stokker går bra. Jeg trenger også litt vekslende type arbeid, armer og skuldre er ikke vant til å felle trær med øks akkurat, og det merkes godt.  Jeg har labbeløype over jordet, så jeg følger bare den og etterhvert så blir den bare bedre og bedre å gå langsetter den. 

De første stokkene blir lagt innunder låvebrua sammen med resten av veden. De stokkene du ser her er fra et råttent tre som gikk over ende i vindværet. Jeg bruker det til å legge i bunnen, og så kan jeg stable de andre stokkene oppå etterhvert. Da slipper de å ligge rett på bakken. 

Det begynner å bli en bunke bjørkestokker her nå. 

Det blir en del rusk og rask etter et tre er felt og kvistet. Her har jeg lagt alt i en bunt. Dette skal jeg hente senere og kanskje blir det materiale til sopelimer? 

Etterhvert som jeg har fått bedre og bedre kontroll på at trærne faller dit jeg vil, har jeg også turt å prøve meg på litt større trær. Her falt nok siste treet for i år. Da er det bare å få delt det opp, og så planlegge kløyvinga.